Del 1 Palestinakomiteen i Norge
Denne delen beskriver organisasjonen Palestinakomiteen og hva som er organisasjonens fundamentet og verdigrunnlaget.
1.1. Bakgrunn og politisk grunnlag
Palestinakomiteen i Norge ble stiftet i 1970 og er en selvstendig og partipolitisk uavhengig organisasjon. Vår hovedaktivitet er å drive opinionsarbeid i Norge. Vi arrangerer også studieturer til Palestina og Libanon, og sender solidaritetsarbeidere til Palestina og flyktningeleire i Libanon.
Vi jobber for å bevisstgjøre, engasjere og aktivisere for å snu opinionen nedenfra. På den måten vil vi kunne forandre Norges politikk og rolle i Israels okkupasjon av Palestina og undertrykkelsen av det palestinske folket.
Palestinakomiteen legger vekt på at politikken bestemmes av medlemmene, og ønsker ikke å gjøre seg avhengig av givere som kan stille betingelser. Som en følge av dette, er medlemskontingenten den viktigste inntektskilden.
Solidaritet er å støtte kampen – ikke lidelsen
Solidaritetsarbeidet til Palestinakomiteen bygger på internasjonal solidaritet og ikke veldedighet. I solidaritetsbegrepet ligger det gjensidighet og erkjennelse av felles interesser, og at vi tilhører et internasjonalt fellesskap. Det handler om likeverdige forhold som påvirker hverandre vekselsvis. Det er en støtte til andre og samtidig en støtte til seg sjøl. Ved at det reises protester mot overgrep ett sted, bidrar det til at årvåkenhet utvikles mot at det skal få lov til å skje flere steder.
Solidaritet er å støtte kampen – ikke lidelsen – og en bevissthet om å tilhøre et internasjonalt solidarisk kampfellesskap. Palestinakomiteen ble opprettet i denne tradisjonen, og fikk sitt politiske grunnlag fra den antiimperialistiske bevegelsen som vokste fram på midten av 1960-tallet.
Palestinakomiteen stiftes i 1970
Høsten 1969 ble det nedsatt en gruppe som kalte seg «Arbeidsgruppa for fritt Palestina». Gruppa skulle studere Midtøsten-spørsmålet og «drive støttearbeid for det palestinske folkets nasjonale frigjøringskamp». Palestinakomiteen ble dannet året etter i 1970 og er en av de eldste solidaritetskomiteene for palestinerne i Europa.
Solidaritetsbevegelsen skulle arbeide for å vinne støtte i Norge for folkelig frigjøringskamp; striden skulle vinnes hjemme, ikke ute. Gjennom møysommelig arbeid med informasjon og diskusjon spredte man ikke bare kunnskap om situasjonen i vedkommende land, men også kunnskap om sammenhenger innad i Norge, og om Norge som en del av den kapitalistiske og imperialistiske verden.
Ledere av Palestinakomiteen
Finn Sjue (1970-1972)
Peder Martin Lysestøl (1972 – 1973)
Per Dahl (1973 – 1974)
Geir Hem (1974 – 1976)
Trond Linstad (1976 – 1985)
Ragnhild Smette (1986 – 1988)
Egil Fossum (1988 – 1990)
Helga Hvidsten (1990 – 1994)
Venke Aarethun (1994 – 1999)
Lars Haugom (1999 – 2000)
Venke Aarethun (2000 – 2004)
Øyvind Sagedal (2004 – 2008)
Line Khateeb (2008 – 2012)
Odd Iglebæk (mars – mai 2012)
Annicken Lundgård (juni 2012 – 2014)
Kathrine Jensen (2014 – 2020)
Line Khateeb (2020 – )
Fra helseteam til solidaritetsarbeidere
I 1976 sendte Palestinakomiteen det første helseteamet til Libanon. Siden ble arbeidet utvidet til å gjelde også det okkuperte Palestina, Libanon og den palestinske diaspora i Egypt (Palestinsk Røde Halvmånes sykepleierskole i Kairo) og Sudan (jordmortjeneste). Palestina kan ikke frigjøres med medisiner, men da Palestinakomiteen sendte helseteam var det utfra et ønske om å ta del i kampen, vise vår støtte, og stå sammen med palestinerne da situasjonen var som vanskeligst. Helseteamet skulle gjøre en faglig god jobb, men det var like viktig at de fikk politisk utbytte. De fungerte som øyenvitner og kunne fortsette å arbeide for palestinerne etter at de kom hjem igjen. Gjennom helsearbeidernes erfaringer og opplevelser lærte også Palestinakomiteens medlemmer mye om palestinernes daglige situasjon.
I dag sender vi ikke helsearbeidere, men solidaritetsarbeidere til Palestina og Libanon (se kapittel om solidaritetsarbeidere).
Israel, antisemittisme og antisionisme
Palestinakomiteen har alltid lagt stor vekt på at det må skilles mellom religionen jødedom og den politiske ideologien sionisme. I vedtektenes § 3 Medlemskap, punkt d. heter det: «Antisemittiske eller andre rasistiske meninger er uforenelig med medlemskap i Palestinakomiteen i Norge.» Prinsipprogrammet slår også fast at «Palestinakomiteen er motstandar av all undertrykking og diskriminering. Derfor er det ei viktig oppgåve for Palestinakomiteen i Noreg å kjempe mot alle former for antisemittisme.»
Lars Gule, førsteamanuensis ved OsloMet, har definert begrepene antisemittisme, sionisme og antisionisme slik:
- Antisemittismen er (…) en avhumaniserende rasistisk ideologi som krenker menneskeverd og vil frata en gruppe mennesker deres grunnleggende rettigheter på grunn av deres etno-religiøse tilhørighet og identitet.
- Sionismen er en rasistisk ideologi og praksis som krenker menneskeverd ved å frata en gruppe mennesker deres grunnleggende rettigheter på grunn av deres etniske tilhørighet og identitet i et territorium sionistene gjør eksklusivt krav på for jøder.
- Antisionisme er en politisk-ideologisk posisjon som tar avstand fra og vil bekjempe sionismen som ideologi og praksis på grunn av sionismens nasjonalsjåvinistiske, kolonialistiske og rasistiske karakter.
Boikott, desinvesteringer og sanksjoner mot Israel (BDS)
Et viktig motstandsmiddel palestinerne har tatt i bruk, er BDS (boikott, desinvesteringer og sanksjoner av staten Israel).
Den 9. juli 2005 lanserte 170 palestinske organisasjoner, politiske partier, fagforeninger og sosiale bevegelser et opprop inspirert av anti-apartheidbevegelsen mot regimet i Sør-Afrika. Palestinerne oppfordret det internasjonale samfunnet til å legge press på Israel ved å innføre boikott, trekke ut investeringer og ta i bruk sanksjoner (BDS). BDS-bevegelsen ledes av den bredeste koalisjonen av organisasjoner i det palestinske sivilsamfunnet, BDS National Committee (BNC).
Palestinakomiteen i Norge har i mange år prioritert arbeidet for boikott, desinvesteringer og sanksjoner av staten Israel fordi det er et ønske fra palestinerne selv.
Boikott av staten Israel er et effektivt og fredelig virkemiddel i kampen for å avslutte den ulovlige okkupasjonen, avskaffe apartheidregimet og for å få en rettferdig og demokratisk løsning. Vi tar i bruk boikott fordi Israel nekter å rette seg etter FN-resolusjoner og internasjonal lov og samtidig går fri fra internasjonale sanksjoner.
BDS-kampanjen opprettholdes helt til Israel oppfyller disse tre kravene:
- Avslutter okkupasjonen og koloniseringen av alt arabisk land og river muren.
- Anerkjenner de grunnleggende rettighetene for palestinske innbyggerne av Israel og tilkjenner dem full likhet for loven.
- Respekterer, beskytter og fremmer de palestinske flyktningenes rett til å vende tilbake til sine hjem og eiendommer, slik den er fastsatt i FN-resolusjon 194.
I dag er det en voksende BDS-kampanje som tar til orde for en internasjonal boikott av Israel. Palestinakomiteen i Norge er en del av denne bevegelsen.
1.2 Samarbeid med organisasjoner i Norge, Norden og internasjonalt
Palestinakomiteen er medlem av Fellesutvalget for Palestina og Ship to Gaza Norway, og har et godt og nært samarbeid med en rekke organisasjoner som støtter det palestinske folket. Dette omfatter store deler av den norske fagbevegelsen, politiske partier og ungdomsorganisasjoner, religiøse miljø og solidaritets- og humanitære organisasjoner.
Nasjonalt og internasjonalt samarbeid er avgjørende for å få oppslutning og gjennomslag i den politiske kampen. I tillegg til å samarbeide med de nordiske Palestina-organisasjonene, er vi en del av den globale BDS-bevegelsen.
1.3 Studie- og solidaritetsturer
Palestinakomiteen i Norge har mange års erfaring med å arrangere studieturer til Palestina og Libanon. Formålet med turene er at deltakerne selv skal være vitne til den israelske okkupasjonen og blokaden og de konsekvensene dette har for den palestinske befolkningen.
Deltakerne tilbys forberedelser før turen, og de som ønsker det, får også oppfølging etter hjemkomsten. Slik vil flere kunne engasjere seg i solidaritetsarbeidet i Norge og formidle videre erfaringer og kunnskap. Studieturene er et viktig grunnlag for solidaritetsarbeidet her hjemme.
Målgruppen for studieturene er allment interesserte, men vi arrangerer også turer innenfor spesielle interesseområder. Dette kan for eksempel være gruppeturer for kunstnere eller bønder hvor det legges til rette for møter med kolleger.
Vi retter også mye av arbeidet vårt mot fagbevegelsen. Egne studieturer har bidratt til å knytte forbindelser mellom norske og palestinske fagorganisasjoner som Palestinian General Fedreation of Trade Unions (PGFTU) og New Unions. Vi har også kontakt med israelsk fagbevegelse gjennom MAAN (tidligere Wac Ma’an).
Oversiktsbilde fra Jerusalem. Pales
1.4 Solidaritetsarbeidere
Palestinakomiteen har siden 1976 sendt solidaritetsarbeidere til Midtøsten og har i dag tre samarbeidsprosjekter – ett i Palestina og to i Libanon.
Palestina/Vestbredden: Palestinakomiteen samarbeider med Land Defence Committee, som er en paraplyorganisasjon for mange grasrotbevegelser.
Libanon/Rashedieh: I samarbeid med Abu Jihad-senteret og Den palestinske kvinneunionen sender Palestinakomiteen solidaritetsarbeidere til den palestinske flyktningeleiren Rashedieh.
Solidaritetsarbeidet vårt skiller seg fra humanitær hjelp ved at vi tar standpunkt i konflikten og støtter palestinernes frigjøringskamp på deres premisser. Arbeidet er tosidig på den måten at det skal være til nytte i Palestina samtidig som solidaritetsarbeideren skal drive solidaritetsarbeid når han eller hun kommer hjem til Norge. Solidaritetsarbeideren får en unik innsikt i palestinsk kultur og samfunnsliv, men vil også få se skyggesiden ved på nært hold å oppleve hvordan det er å være palestiner i et okkupert land eller flyktning.
Vi forventer at solidaritetsarbeideren ved hjemkomst tar del i Palestina-arbeidet, for eksempel ved leserinnlegg i avisene, foredrag eller ved deltakelse i Palestinakomiteens arbeid.
Solidaritetsarbeidet er ulønnet. Palestinakomiteen dekker reise og losji for solidaritetsarbeiderne.
Det arbeides for å kunne sende solidaritetsarbeidere til Gazastripen.
Les mer om solidaritetsarbeidet vårt her,
,
Fra Rashedieh
1.5 Vennskapsbyer
Flere byer i Norge har vennskapsbyer i Palestina. Ved utgangen av april 2024 har følgende byer inngått vennskapsbyavtale: Trondheim og Ramallah, Lærdal og Jeriko, Stavanger og Nablus, Hamar og Khan Younis, Tromsø og Gaza, Sarpsborg og Betlehem, Nes og Jayyous.
Det er kommunestyret som fatter vedtak om vennskapsby. Lokallaget må derfor jobbe mot kommunepolitikerne for å få til et slikt vedtak, og det vil være en fordel å kjenne kommunestyremedlemmer som kan fremme saken. Etter et vedtak tilbyr ordfører/kommunen en vennskapsbyavtale med den palestinske byen. Ta gjerne kontakt med en norsk vennskapsbykommune for å få kopi av inngåtte avtaler.
Last ned som PDF